Veholteika i Skien er en av landets eldste eiker. Inne i stammehulrommet fant biologer fra Siste Sjanse i august den direkte trua soppen eikeknivkjuke (Piptoporus quercinus). Arten er hittil kun funnet på ca 15 lokaliteter i Norge.

Veholteika er ikke bare en av landets eldste eiker; den har også en av Norges største stammer, med et livmål på 9,4 meter! Det er slått fast at treet var et frodig ungtre på den tid Håkon V Magnusson i mars 1358 sendte sin hilsen til Skien og Skiensyssel sammen med kjøpstadsprivilegiet. Om ikke treet allerede har passert sine 700 år, må en regne med at treet i alle fall nærmer seg denne alderen…. kanskje en av få norske eiker som kommer til å nå 1000 år?

Treet er en oase for biologisk mangfold. Eikeknivkjuka er foreløpig den sjeldneste arten som er funnet på treet. I Norge er arten den funnet i Aust-Agder, Telemark og Vestfold. Denne kjuka er en nær slektning av den vanlige knivkjuka (som kun vokser på bjørk). Eikeknivkjuka er knyttet til miljøer med gamle, grove eiker - gamle kontinuitetseikeskoger eller eikeparker/frittstående ”prakteiker” med svært høy alder. Arten ansees som en indikator for eikeskoger med meget høye naturverdier.

Oksetungesopp (se bilde) er den dominerende råtesoppen på Veholteika. I 2002 ble hele 9 store fruktlegemer funnet på treet. Eikegreinkjuke finnes også flere steder på stammen. Både oksetungesopp og eikegreinkjuke er rødlistearter (kategori hensynskrevende). Mer alminnelige sopper som svovelkjuke, eikemusling og eikebroddsopp vokser også i og på treet. Veholteika står langs gårdsvei, i et lite trafikkert område. Dette kan trolig forklare at krone og bark er nokså rikt bevokst med ulike typer lav. Vanlige arter som bristlav, bleiktjafs, barkragg og ubestemt stokklav dominerer. Rosetter av lindelav finnes her og der. I tillegg finnes en stor forekomst av signalarten almelav på stammen (se bilde). På den grove og oppsprekte barken finnes flere arter av knappenålslav, mest av den vanlige grønnsotbeger, men også den sjeldne vortenål.

Trolig er ingen andre treslag substrat og livsmiljø for så mange arter som eika. Et stort mangfold av arter er knytta til mer eller mindre døde, stående eiker. Særlig er levende og døende eiker et viktig substrat. Det antas at minst 1500 arter er knyttet til eika i Sverige, og at flesteparten av disse artene lever eller kan leve på og i fristilte eikekjemper som Veholteika er et eksempel på. Av de 1500 artene som antas å være knyttet til Svenske eikekjemper utgjør insektene hele 800-900 arter. Mange av disse lever i rødmolda som samles i stammehulrommet. Det er for øvrig oksetungesopp og svovelkjuke (som begge finnes på Veholteika) som ”gjør det meste av jobben” med å hule ut gamle eiker.

Veholteika ble fredet som botanisk naturminne 12.12.1980, men ble administrativt fredet allerede i 1932 av ”Landsforeningen for naturfredning”. Treet har vært utsatt for noen ”redningstiltak” med formål å forsinke treets forfall. Dette inkluderer fjerning av greiner og deler av toppen og bruk av wire og jernbeslag for å holde stammen sammen.

En voksen mann blir liten sammenliknet med Veholteika

Eikeknivkjuke
(Piptoporus quercinus)

Oksetungesopp.
De nederste eksemplarene "blør" på karakteristisk vis

Ingunn har klatret opp i det mektige treet.

Almelav ser ut som et teppe av små "beger" som brer seg ut-over barken. Hvert beger har diameter på kun ca 0,6-2 mm.

Klikk på bildene for
større utgave.