AktueltVi tilbyrHvem er viPublikasjonerBiologisk mangfold
 
- Kontakt oss
- Seminarer og turer
- Lenker
- Bildegalleri
- Naturarkivet
- SiS metoden
 

Siste Sjanse med stort bidrag til museenes databaser!

Stiftelsen Siste Sjanse har på oppdrag fra Artsdatabanken samlet informasjon om funn av rødlistearter og andre arter som er kartlagt i forbindelse med vårt arbeid i perioden 1993-2005. Til sammen er 10.963 funn systematisert, og av dette er 3864 funn av rødlistearter. Funnene er spredt på 135 kommuner i 15 av landets fylker.


Arbeidet med systematisering av krysslisteinformasjon inngår som en del av ”rødlisteprosjektet” som ledes av Naturhistorisk museum (NHM), UiO. Informasjonen som er sammenstilt av Siste Sjanse til prosjektet dekker artsregistreringer som ikke har blitt belagt, og som derfor enten har vært utilgjengelig (i form av datalister og private notater) eller publisert/nevnt i mer eller mindre tilgjengelige rapporter og notater. Et notat som oppsummerer datamaterialet kan lastes ned her. Store deler av materialet er allerede kvalitetssikret av NHM (O) og gjort tilgjengelig på nettsidene til sopp-, lav- og karplanteherbariet.

Hver av de 10.963 artspostene representerer én artregistrering på én lokalitet. Postene fordeler seg med 6.271 sopp, 3.988 lav, 511 moser, 192 karplanter og 1 kransalge. 3.864 av postene (35%) gjelder rødlistede arter. Blant rødlisteartene er sopp kraftig dominerende. Videre er kategorien ”hensynskrevende” dominerende, da 89% av alle registrerte funn av rødlistearter tilhører denne kategorien.

Materialet spenner over 541 arter, og av dette er det 105 rødlistearter. Fordelingen av arter på ulike kategorier er E-5 arter, V-19 arter, R-18 arter, DC-58 arter og DM-5 arter. En rekke av funnene gjelder arter som er under vurdering for den nye norske rødlista (som ventes ferdig i løpet av 2006). Ikke minst gjelder dette skorpelav, en gruppe som tidligere ikke var vurdert m.h.p. rødlisting.

Tabellen under gir oversikt over de 20 hyppigste artene i datamaterialet. 7 av disse artene er rødlistearter (6 sopp, 1 mose). Noen arter er særlig godt representert i materialet, og svartsonekjuke Phellinus nigrolimitatus med hele 1129 poster, kan trekkes fram som et godt eksempel på en art hvor dette materialet tilfører mange mye funn.

Oversikt over de 20 hyppigste artene representert i datamaterialet systematisert av Stiftelsen Siste Sjanse til ”rødlisteprosjektet”. Antall arter er fordelt på kategori og organismegruppe.

Antall poster

Vitenskapelig navn

Organismegruppe

Rødliste

1129

Phellinus nigrolimitatus

S

DC

877

Lobaria pulmonaria

L

0

603

Phellinus ferrugineofuscus

S

DC

515

Cystostereum murraii

S

DC

276

Phellinus chrysoloma

S

0

268

Phellinus viticola

S

0

235

Lobaria amplissima

L

0

232

Parmeliella triptophylla

L

0

231

Fomitopsis rosea

S

DC

226

Lobaria scrobiculata

L

0

210

Climacocystis borealis

S

0

208

Phlebia centrifuga

S

DC

197

Phellinus populicola

S

0

185

Pseudographis pinicola

S

DC

147

Antrodia heteromorpha

S

0

147

Lobaria virens

L

0

146

Nephroma parile

L

0

145

Peltigera collina

L

0

134

Collema flaccidum

L

0

133

Buxbaumia viridis

M

DM

Gammelgranskål Pseudographis pinicola (DC) er den 14. hyppigste arten i materialet. Før 2000 var det kun 3 registreringer av denne arten i soppdatabasen ved NHM. Siste Sjanses sammenstilling til rødlisteprosjektet har tilført 185 nye registreringer av arten. Dette er et godt eksempel på hvordan økt fokus på og bedre søkebilde etter en art kan gi seg utslag i økt viten om artens utbredelse og økologi. Arten er knyttet til tydelig (svært) gamle og seintvoksende grantrær med stabil bark.

22.02.2006 - Arne Heggland  

 

Nigrolimitatus
Svartsonekjuke er den hyppigste arten i materialet. Foto: Arne Heggland



Cyphelium
Skorpelaven gråsotbeger, en av artene som er under
vurdering for ny norsk rødliste. Foto: Arne Heggland



Lenis
Poresoppen Skeletocutis lenis er også under vurdering for ny norsk rødliste.
Foto: Arne Heggland



Pseudographis
Soppen gammelgranskål ser ut som små kaffebønner, og har karakteristisk utseende så vel som en distinkt økologi.
Foto: Arne Heggland