|
BioFokus-ansatt i flaggermusenes Mekka
Lørdag 13. januar var det duket for den årlige tellingen av flaggermus i de gamle underjordiske festningsverkene ved Nietoperek flaggermusreservat nær byene Miedzyrzecz og Swiebodzin i Polen. Kjell Magne Olsen har skrevet litt om turen fra flaggermusenes rike.
Lørdag 13. januar 2007 var det duket for den årlige tellingen av flaggermus i de gamle underjordiske festningsverkene ved Nietoperek flaggermusreservat (MRU; se kart) nær byene Miedzyrzecz ogSwiebodzin i Polen, www.polandpoland.com/nietoperek_bats.html.
Etter invitasjon fra den polske koordinatoren Tomasz Kokurewicz (Department of Zoology and Ecology, Agricultural University of Wroc?aw) dro undertegnede, Kjell Magne Olsen, nedover sammen med tre andre flaggermusentusiaster fra Norsk Zoologisk Forenings flaggermusgruppe (www.zoologi.no/flmus/index.htm ). Mette Klann og Kjell Isaksen var også med på fjorårets tellinger, men for Marianne Nordseth og meg selv var det ”jomfrutur”. Med ikke så rent liten forventning satte vi kursen nedover fredag den 12. Fly til Berlin og leiebil videre til Polen.
Vi var fremme relativt tidlig på fredagen, så allerede da benyttet vi anledningen til å besøke en av de mindre bunkersene som ligger i det samme området. Og hvilken start på turen: to stort musøre (Myotis myotis), to damflaggermus (Myotis dasycneme) og to bechsteinflaggermus (Myotis bechsteinii), alle arter som aldri er funnet i Norge, samt seks børsteflaggermus (Myotis nattereri), seks vannflaggermus (Myotis daubentonii), to langøreflaggermus (Plecotus auritus), én bredøreflaggermus (Barbastella berbastellus) og én nordflaggermus (Eptesicus nilssonii). I tillegg fant vi noen få dyr som vi ikke klarte å bestemme til art (se tabell 2), men som sannsynligvis tilhører noen av de nevnte Myotis-artene. Med andre ord fant vi hele åtte arter. Både børste- og bredøreflaggermus er bare funnet ved en håndfull anledninger i Norge, siste gang i hhv. 1961 og 1949. Vann-, langøre- og nordflaggermus er de vanligste å finne i norske overvintringsplasser, og de to førstnevnte er det også i Polen, mens sistnevnte er, i hvert fall i den delen av Polen vi var, svært sjelden. (I Norge har vi siden begynnelsen på 1990-tallet kun kommet over fem arter i overvintringslokalitene; vannflaggermus, nordflaggermus, langøreflaggermus, skjeggflaggermus (Myotis mystacinus) og brandtflaggermus (Myotis brandtii).) Den nordflaggermusen vi fant i Polen er den eneste som overvintrer i og nær Nietoperek-området, og den har hengt i det samme rommet i flere år! Dette vet vi fordi dyret er ringmerket. Fredagskvelden var satt av til planlegging av lørdagens store telling. Vi ble delt i grupper som skulle telle dyr i hver sin seksjon av den store bunkersen. Til sammen ca. 50 kilometer med ganger (hvorav ca. 30 er tilgjengelige), pluss et utall mindre rom, gir grunnlag for inndeling i ni seksjoner. Systemet ligger i hovedsak 20-50 meter under jorden. Hver seksjon fikk tildelt en polsk gruppeleder, som skulle være ansvarlig for artsbestemmelse og nedtegning av resultater, samt et antall medhjelpere, som først og fremst skulle finne og telle flaggermusene.
Til sammen var vi ca. 40 deltakere, flest fra Polen, men også fra Tjekkia, Nederland, Storbritannia og Norge. Kjell Isaksen ble med til seksjon 3, de tre andre nordmennene til seksjon 6. Seksjon 6 er totalt ca. 5 km lang, men har kun et fåtall tilstøtende rom. Temperaturen i bunkersanlegget er ca. 10 plussgrader hele året gjennom, men deler av seksjon 6 utgjøres av en lang gang som skråner svakt oppover til en åpning ved overflaten, og i denne synker temperaturen gradvis ned til utetemperaturen. Når vi var der var denne ca. 8 grader. Vi gikk inn i bunkersen ca. 0630 lørdag morgen, og måtte først gå et langt stykke gjennom andre seksjoner før vi kom til vår. Her var det litt andre tilstander enn de vi er vant til fra norske overvintringslokaliteter! Dyrene hang ofte i klaser på flere titalls dyr, helt opp mot 150 stykker (klaser på flere hundre dyr er funnet tidligere). Det var stort musøre som utgjorde de største klasene. Disse hang også vanligvis ganske fritt rett ned fra taket. Bredøreflaggermus lå også oftest i klaser, men disse lå ofte inntil tversliggende jernbjelker. Børsteflaggermusen har varierte opphengsmåter, men hang ofte tett sammen inne i firkantede hulrom i betongen, gjerne sammen med stort musøre og/eller vannflaggermus. Langøre-, dam-, bechstein-, skjegg-/brandt- og sørflaggermus hang oftest enkeltvis. Skjeggflaggermus og brandtflaggermus er svært vanskelige å skille, og dyr som henger i vinterkvarterene kan ikke artsbestemmes uten at dyrene tas ned. I seksjon 6 ble ingen dyr tatt ned, men i seksjon 3 viste 11 kontrollerte dyr seg å være brandtflaggermus. Så vidt vi fikk med oss, var det ingen som konstaterte skjeggflaggermus. Vannflaggermus hang også ofte enkeltvis, men kunne forekomme i grupper på opp mot 10. Med andre ord fant vi ni forskjellige arter i seksjon 6 (og det ble heller ikke funnet andre arter i de andre seksjonene). Først kl. 1800 var vi ute igjen, etter 11,5 timer med gåing og ståing. Det er ikke fritt for at de fleste kjente det i både knær og rygg.
Lørdagskvelden gikk med til sosialt samvær og oppsummering av dagens telling. Tabell 1 gir en mer detaljert oversikt over flaggermusfaunaen i Nietoperek flaggermusreservat vinteren 2006/2007.
Tabell 1. Oversikt over flaggermus i Nietoperek flaggermusreservat januar 2007. Skjegg- og/eller brandtflaggermus er slått sammen, selv om noen av disse er konstatert som brandtflaggermus.
Seksj./
art |
Stort musøre |
Dam |
Børste |
Vann |
Bechstein |
Skjegg/
brandt |
Sør |
Bredøre |
Langøre |
Ubest. |
Tot. |
1 |
4269 |
14 |
1008 |
2096 |
11 |
4 |
- |
8 |
61 |
20 |
7491 |
2 |
1225 |
- |
378 |
591 |
- |
- |
- |
- |
2 |
7 |
2203 |
3 |
7236 |
- |
472 |
795 |
2 |
2 |
- |
- |
10 |
6 |
8523 |
4 |
2991 |
1 |
452 |
698 |
- |
6 |
- |
2 |
29 |
5 |
4184 |
5 |
2569 |
- |
145 |
574 |
4 |
- |
- |
- |
19 |
1 |
3312 |
6 |
2225 |
2 |
1083 |
1151 |
1 |
32 |
5 |
424 |
204 |
11 |
5138 |
7 |
1110 |
- |
571 |
856 |
- |
- |
- |
44 |
87 |
- |
2668 |
8 |
361 |
- |
252 |
404 |
1 |
3 |
- |
92 |
67 |
8 |
1188 |
9 |
392 |
4 |
216 |
719 |
2 |
36 |
1 |
492 |
74 |
21 |
1957 |
Tot. |
22378 |
21 |
4577 |
7884 |
21 |
83 |
6 |
1062 |
553 |
79 |
36664
|
Det totale antallet, 36.664 flaggermus, er ny ”verdensrekord” for festningsanlegget. Forrige rekord, fra januar 2006, var på 32.537 flaggermus. Til sammen 12 flaggermusarter er påvist i anlegget; de artene som ikke ble funnet i 2007 er tusseflaggermus (Pipistrellus pipistrellus), grå langøreflaggermus (Plecotus austriacus) og skjeggflaggermus, skjønt sistnevnte kan som nevnt godt ha vært der. Ellers i Polen er ytterligere 10 flaggermusarter påvist, dvs. til sammen 22 arter, men ikke alle er påvist om vinteren (se www.eurobats.org/news_events/news/pdf/Bats_of_Poland_Rev1.pdf )
Søndagen hadde vi også litt tid før vi måtte sette nesen i retning Berlin, og vi besøkte også nå et par mindre bunkerser i nærheten av ?wiebodzin, sammen med seks nederlendere. Det ble en del dyr, men bare de samme artene som tidligere, se tabell 2, hvor også dyrene fra fredagen er tatt med.
Tabell 2. Oversikt over flaggermus i tre bunkerser nær ?wiebodzin i januar 2007.
Bunkers/art |
Stort musøre |
Dam |
Børste |
Vann |
Bechstein |
Bredøre |
Langøre |
Nord |
Ubest. |
Tot. |
Nr. 741 |
2 |
2 |
6 |
6 |
2 |
1 |
2 |
1 |
4 |
26 |
Nr. 754 |
18 |
1 |
13 |
17 |
- |
5 |
9 |
- |
2 |
65 |
Nr. 761 |
- |
- |
1 |
7 |
- |
3 |
1 |
- |
- |
12 |
Tot. |
20 |
3 |
20 |
30 |
2 |
9 |
12 |
1 |
6 |
103 |
Sent søndag kveld var vi hjemme igjen, mette av inntrykk og støle i kroppen….
|
 |

Bechsteinflaggermus

Betonghulrom med stort musøre, børsteflaggermus og vannflaggermus
Bredøreflaggermus

Bunkers 754

Feltaktivitet

Stort musøre i klase
|