Ny landsneglart for Norden

BioFokus ved Kjell Magne Olsen har oppdaget en ny landsneglart for Norden på tørre kalkberg i Bamble kommune. Arten er potensielt utsatt for en rekke trusler og det gjenstår enda og finne ut om den fortsatt lever på denne og andre lokaliteter.

Under feltarbeid på Langøya utenfor Langesund i Bamble kommune, Telemark, ble det sommeren 2009 samlet inn noe strø og annet rusk og rask fra bergsprekker og små forsenkninger i terrenget. Materialet ble tørket og sollet, og de mindre fraksjonene gjennomgått under stereolupe. Flere interessante arter ble funnet i materialet, men mest oppsiktsvekkende var to eksemplarer av en liten landsneglart som ellers ikke er kjent fra noen av de nordiske landene. Det vitenskapelige navnet er Truncatellina callicratis, og forslaget til norsk navn lyder tannsylinderknøttsnegl. Nærmeste funnsteder er i Tyskland, Belgia og Sør-England. Arten er knyttet til svært tørre og kalkrike lokaliteter, både gressdominerte og mer åpne skråninger. På Langøya ble den funnet på tørre kalkklipper nær sjøen. I området er det en del vegetasjon, særlig i sprekker og forsenkninger, men også en del nakent berg og erosjonsgrus. En del busker og kratt finnes, samt noen småtrær, og sannsynligvis er området i gjengroing etter opphørt beite. I nærområdet finnes en stor bestand av den fremmede brunskogsnilen Arion vulgaris, men i tørt vær er nok denne i liten grad ute på de tørre kalkklippene. I fuktig vær, imidlertid, invaderer den sannsynligvis også området hvor T. callicratis ble påvist. Bestanden av skogsnilen er så stor at den utvilsomt har innvirkning på stedegen flora og fauna, men det er uvisst i hvilken grad den påvirker T. callicratis spesielt. Det er sannsynligvis også noe påvirkning i form av tråkk og slitasje fra turisme i området, men omfanget er ukjent.
Kun to tomme skall etter dyr som har vært døde en tid ble funnet (skall i slike tørre områder kan potensielt ligge flere tiår før de går til grunne); begge fra jord- og strøprøver som ble tatt med til lab og tørket. Det er derfor strengt tatt ikke bevist at arten fremdeles lever i Norge i dag, og supplerende undersøkelser bør snarest iverksettes, både for å påvise levende eksemplarer og for å detaljkartlegge utbredelsen. Uansett må dette være en meget sjelden art i Norge, på en utpost langt fra nærmeste kjente lokalitet (størrelsesorden 850 km). Siden det også er grunn til å tro at lokaliteten er utsatt for påvirkninger, både i form av gjengroing og i noen grad av slitasje fra besøkende, kommer arten til å rødlistes i en høy kategori i rødlisten for 2010