AktueltVi tilbyrHvem er viPublikasjonerBiologisk mangfold
 
- Kontakt oss
- Seminarer og turer
- Lenker
- Bildegalleri
- Naturarkivet
- SiS metoden
 
Sjelden gjest funnet

Under vårt Invent-Art prosjekt i 2009 dukket det opp en sommerfugl som ikke ofte blir funnet i Norge. Et eksemplar av dagsvermer, Macroglossum stellarum, ble fanget i en malaise-felle på Langøya i Bamble i Telemark. Dyret gikk i denne fellen i perioden 24. juni-30. juli. Eksemplaret, en hann, er nokså slitt, mest pga at den har ligget på sprit i et glass fullt av andre insekter, men allikevel pent nok til at man lett ser hva det er.

Dagsvermeren er utbredt i Sør-Europa, Nord-Afrika og mot øst til Kina og Japan. I Nord-Europa finnes den derimot kun som tilfeldig immigrant. I Norge er den funnet en del ganger. Selv om de fleste funnene er fra Sør-Norge, er den er funnet så langt nord som i Finnmark. Som regel går det flere år mellom hver gang den blir funnet hos oss, og funnene er som oftest enkeltvis, men enkelte år forekommer det en masseinvasjon av denne arten til Nord-Europa. Siste gang dette skjedde var i 2006. Dette året ble dagsvermeren observert fra Lista i sør til Beiarn i nord, flere ganger i antall. Dette er den største invasjon av dagsvermer vi kjenner fra Norge.

Dagsvermeren tilhører sommerfuglfamilien tussmørkesvermere (Sphingidae). Tussmørkesvermere er kjent for å være gode flygere, og flere arter kan trekke over store avstander. I motsetning til de fleste arter innen denne familien flyr dagsvermeren om dagen (som jo navnet sterkt indikerer). På trekk kan den derimot også fly om natten. Dagsvermeren minner mye om en kolibri der den står stille i lufta foran blomster for å suge nektar med den lange snabelen sin. Vertsplantene er fra maureslekta, og hos oss kan den nok gjennomføre en generasjon i løpet av sommeren. I motsetning til de fleste tussmørkesvermere overvintrer ikke denne arten som puppe, men som voksen. Hos oss blir det derimot for kaldt til at den klarer dette, og den vil derfor aldri kunne etablere seg permanent i Norge. 

06.02.2010 - Ole J. Lønnve