Nye billearter for landet påvist i forbindelse med BioFokustur til Kirkøy på Hvaler

Alle billene som ble samlet inn på BioFokus sin tur til Hvaler i forbindelse med Oslofjordprosjektet er nå artsbestemt. Blant flere spennende funn og mange rødlistede billearter, dukket det også opp tre nye arter for landet.

De fem insektgutta i BioFokus hadde tre effektive innsamlingsdager på Hvaler i begynnelsen av juni 2010. Fint vær og besøk på flere gode insektlokaliteter gav et meget spennende materiale. Selv om hovedfokuset for innsamlingsturen var tovinger og veps, ble det også samlet inn dyr tilhørende andre insektordner. Innsamlingen på turen foregikk med slaghåv, vannhåv, insektsold og andre manuelle metoder som visuell inspeksjon av plantearter og leting under steiner, i dyremøkk, under bark, osv. Bruk av passive innsamlingstmetoder som fallfeller, vindusfeller og malaisetelt gir ofte et meget stort utbytte i antall individer og arter, men et aktivt ettersøk gir ofte mer økologisk informasjon om de innsamlede dyrene. Dessuten er det en god del arter som ikke så lett fanges ved passive innsamlingsmetoder. Nå er de innsamlede billene fra turen ferdig artsbestemt. I tillegg til mange rødlistearter og andre interessante arter, ble det også påvist tre nye billearter for Norge. Disse omtales nærmere her.

Stenus bohemicus
Ved utløpet av en liten bekk som renner ut i sjøen ved Kverneskau på Kirkøy, ble en hann av kortvingen Stenus bohemicus samlet inn. En hann av samme art ble også funnet på en annen lokalitet på Kirkøy, nemlig på en strandeng ved Botnekilen. Dette er de to første og eneste funnene av S. bohemicus i Norge. Arten er svært nærstående til Stenus tarsalis, og hunner av de to artene er det antagelig ikke mulig å skille fra hverandre på utseende. Flere innsamlede hunner tilhørende en av disse to artene ble også samlet inn på de to lokalitetene, men disse kunne altså ikke med sikkerhet bestemmes til art. S. bohemicus er en ganske utbredt, men forholdsvis uvanlig art i Sverige. Årsaken til at denne billearten ikke har blitt påvist i Norge tidligere, skyldes sannsynligvis dens likhet med S. tarsalis, samt at hanner forekommer i et mye lavere antall enn hunner. Men hovedgrunnen er, som så ofte ellers, at billefaunaen i Norge er ufullstendig og til dels dårlig kartlagt.

Cercyon castaneipennis
På en beitemark nord for Store Rød på Kirkøy ble det i en kuruke funnet et eksemplar av vannkjærarten Cercyon castaneipennis. Arten ble i 2009 skilt ut som en egen art fra den nærstående, og i Norge uvanlige forekommende, C. obsoletus. Det er likevel forholdsvis enkelt å se forskjell på artene på grunn av ulike fargetegninger. Den nybeskrevne arten ligner i fargetegningene på C. impressus, som er en meget vanlig art i husdyrmøkk. I Sverige er C. castaneipennis kun funnet helt sør i landet, og alle funn er av nyere dato. C. obsoletus derimot finnes fåtallig og spredt fra Skåne nordover til Lapland, og mange funn er meget gamle. C. castaneipennis er antagelig en Søreuropeisk art som nylig har spredd seg nordover fra Mellom-Europa. Det er derfor lite sannsynlig at eldre funn av ”obsoletus” i Norge kan være den nye arten castaneipennis. De få eksemplarene som finnes i samlinger i Norge av obsoletus bør likevel kontrollbestemmes.

Bagous claudicans/diglyptus
De voksne billene i snutebilleslekten Bagous lever et noe bortgjemt liv på sine vertsplanter, og er som oftest vanskelig å få tak i uten en målrettet innsamling. Kun to av artene i slekten er vurdert å ha livskraftige norske bestander, mens de andre åtte (nå ni) står oppført på rødlisten. Billene er rundt 3 mm lange, godt kamuflerte og trege i bevegelsene, noe som gjør dem ekstra vanskelig å oppdage. De fleste artene lever på vannplanter, men et par arter finnes i tilknytning til planter på tørrberg og strandenger. En av disse er Bagous diglyptus, som tidligere kun var kjent fra Oksenøya i Bærum og i et gammelt funn fra Østensjøvannet i Oslo. En revidering av dette materialet våren 2010 viste at alle dyrene fra Oksenøya tilhørte den nærstående arten B. claudicans, en art som tidligere ikke var kjent fra Norge. Materialet fra Østensjøvannet ble ikke gjenfunnet i noen av våre museumssamlinger, så dette funnet må inntil videre underkjennes. Dette betydde at det ikke fantes noen kjente norske funn av B. diglyptus.

På våren og forsommeren 2010 foretok BioFokus et ettersøk etter Bagous-arter på kalkrike tørrberg. Dette ble gjort ved å sikte det omkringliggende strølaget rundt potensielle vertsplanter. Etter en nøye gjennomgang av siktematerialet ble det på noen kystnære lokaliteter på Østlandet funnet noen få individer av Bagous. Noen av de påviste Bagousene tilhørte, i likhet med Oksenøya-dyrene, claudicans. Men på tre lokaliteter i Østfold ble det også funnet noen individer av den ekte B. diglyptus. Kjølholt på Kirkøy var en av lokalitetene hvor arten ble påvist. Ved å sikte strølaget rundt nyresildre som vokste på et rikt tørrberg, ble det funnet seks individer av diglyptus. Også våre to andre funn av diglyptus ble gjort i tilknytning til nyresildre, mens claudicans aldri ble funnet ved denne planten. De to artene ble heller aldri funnet på samme lokalitet. Vertsplanten til claudicans er derfor enda ikke avklart her i landet, men det er foreløpig lite som tyder på at de lever på samme planteart.