BioFokus har skrevet brev til Klima- og miljøminister Ola Elvestuen

Skrevet av: Terje Blindheim 10 måneder, 3 uker siden

Nytt system for naturkartlegging oppfyller i liten grad Stortingets klart definerte mål

BioFokus vil med dette brevet si fra om at vi er alvorlig bekymret for følgene av Miljødirektoratets implementering av nytt system for naturkartlegging, basert på Natur i Norge (NiN), som ble innført i 2014.  

BioFokus er en stiftelse med formål bl.a. å tilrettelegge informasjon om biologisk mangfold for beslutningstakere. I over 20 år har vi jobbet tett på forvaltningen for å levere så relevante data som mulig til bruk i ulike sektorers arbeid for å ivareta naturmangfoldet. Vi har samtidig jobbet kontinuerlig med metodeutvikling med tanke på å lage effektive systemer for å innhente, bearbeide og publisere naturdata.

Det har vært en tydelig intensjon og vilje fra Stortinget gjennom Innstilling 144 S og Stortingsmeldingen «Natur for livet» at det haster med å få kartlagt landets viktigste natur og på den måten sikre viktige leveområder for sjeldne og truete arter. Frem til 2014 ble dette arbeidet effektivt gjort med bruk av Miljødirektoratets egen kartleggingsmetode (DN-håndbok 13) som var spesialdesignet for å fange opp de naturtypene som de sjeldne og truete artene lever i. Gjennom innføringen av NiN (Natur i Norge) og Stortingets beslutning i 2014 om at dette systemet skulle utgjøre grunnlaget i all statlig finansiert naturkartlegging i Norge, har mange av de positive sidene og erfaringene fra våre tidligere kartleggingssystemer dessverre gått tapt.

NiN-systemet har en langt bredere tilnærming enn eksisterende kartleggingsmetode for naturtyper, og er f. eks. ikke designet for å rangere natur, noe som er viktig i forvaltningssammenheng. Systemet har etter vår mening et helt annet fokus og ikke de egenskaper som trengs for å nå Stortingets mål, og kan ikke alene brukes som verktøy for å nå disse målene. Stortinget instruerte i 2014 forvaltningen om å kartlegge raskt, målrettet og effektivt, samtidig som det skulle brukes en metodikk som hverken var ferdig eller utprøvd til formålet. Etter tre års arbeid viser fruktene av kartleggingen at NiN-metoden, slik den foreligger og praktiseres, er lite egnet til å nå disse målene. Vi tror kanskje at Stortinget i 2014 ikke var klar over at NiN-metoden ikke var et ferdig produkt som kunne anvendes umiddelbart og direkte for å oppnå de krav og mål som det påfølgende stortingsvedtaket la opp til, men tvert imot en svært uferdig metode og et uprøvd forvaltningsverktøy. Vi finner ingen annen grunn for at en fungerende, effektiv og operativ metodikk som var godt innarbeidet i hele forvaltningen og i alle sektorer, ble forkastet nærmest over natten, istedenfor å videreføres inntil vi hadde en ferdig utarbeidet og funksjonell ny kartleggingsmetode på plass.

Til tross for at Stortinget tydelig sier i Innstilling 144 S at det største problemet med opprinnelig kartleggingsmetodikk var at den ble for lite brukt og hadde for dårlig dekning valgte Klima- og miljødepartementet gjennom tildelingsbrev til Miljødirektoratet i 2015 å kreve ny kartlegging med kun NiN-metoden. Samtidig ble det satt i gang en parallell prosess med å finne ut hvordan en slik kartlegging etter NiN faktisk skulle gjennomføres. BioFokus mener at dette ikke hadde vært noe problem i seg selv dersom resultatene fra kartleggingen med nytt system faktisk hadde levert minst like gode data som opprinnelig fagsystem gjorde. Etter tre år med kartlegging etter NiN-metoden er vår oppfatning at det er brukt store ressurser på en kartlegging med ingen eller begrenset forvaltningsmessig relevans. Først i 2017 fikk Miljødirektoratet presentert et utkast til en metode for å rangere og verdisette den viktigste naturen. Dette arbeidet er imidlertid ikke gjort med en systematisk tilnærming, og bærer preg av hastverk og begrenset faglig forankring. Det er fortsatt langt igjen før vi har en ny metode som kartlegger de riktige områdene ressurseffektivt og verdisetter og dokumenterer dem på en måte som kommer samfunnet til gode og kommuniserer godt med brukerne.

Kun en liten andel av arealet i en gjennomsnittlig kommune er særlig viktig og spesielt forvaltningsrelevant natur. De siste tre årene er det likevel brukt store summer på å utføre heldekkende kartlegging etter NiN. På denne måten blir store ressurser brukt på å kartlegge areal som opplagt ikke er forvaltningsrelevant, noe som ikke er i tråd med Stortingets vedtak om å kartlegge den viktigste naturen først. Enda mer bekymringsverdig er det at dataene som er blitt samlet inn de siste tre årene kun har resultert i lister over variabelverdier, uten beskrivelser og omtale av trusler og usikkerhet eller kvalitets- og verdivurderinger. Resultatene kan derfor i liten grad brukes på en effektiv måte av de ulike sektorene som har behov for gode naturtypedata i sin embetsutøvelse. De innsamlete dataene er verdinøytrale, noe som betyr at de må tillegges verdi før de kan brukes i forvaltningssammenheng. Det er brukt svært mye penger per arealenhet (40.000 – 115.000 kr per km2 i 2017)[1] på å fremskaffe disse verdinøytrale dataene. Paradoksalt nok har vi fortsatt ikke god eller relevant nok informasjon til å tillegge de innsamlete dataene verdi slik at forvaltningen kan prioritere hvilke areal som bør bevares og hvilke som kan brukes til andre formål. For at forvaltningen skal få god nok dokumentasjon som de kan bruke i sitt arbeid tror vi at områdene som er kartlagt i 2015, 2016 og 2017 helt eller delvis må kartlegges på nytt.

BioFokus tror ikke at kartleggingene med NiN-basert metodikk de siste tre årene er i samsvar med Stortingets intensjoner. Over 100 millioner kroner til kartlegging av norsk natur er ikke kommet sektorene til gode i form av en bedret oversikt over hvor våre mest verdifulle naturområder finnes. BioFokus mener at konsekvensen av dårlig styring, manglende strategi og målstyring samt faglige valg som er tatt, er et langt dårligere naturtypekart, både kvalitativt og kvantitativt, enn det som kunne vært produsert med eksisterende verktøy og tilsvarende ressurser. Foreløpig er den nye metoden både dårlig og dyr målt opp mot de intensjonene for kartlegging som finnes både i Naturmangfoldloven, Innstilling 144 S og Stortingsmelding «Natur for livet».

Det settes generelt høye krav til at offentlige ressurser forvaltes effektivt og målrettet. Det kan virke som om det i prosessen med innføring av et nytt fagsystem for kartlegging av naturmangfold ikke har blitt tatt grep for å lage en plan for hvordan innføringen skulle foregå. Vi mener at de ansvarlige for innføringen ikke har sikret at tilstrekkelig fagkompetanse er tilført arbeidet med innføringen.

Klima- og miljødepartementet meddelte senest i fjor høst, under oppstartseminaret for arbeidet med økologisk grunnkart, at jobben Stortinget har bedt regjeringen om å utføre går bra. Departementets representant, Lene Lyngby, var imidlertid også klar på at arbeidet er en utfordrende prosess der metodeutvikling og produksjonskartlegging kjøres parallelt. BioFokus mener, og vi vil hevde at erfaringene så langt har bekreftet, at utvikling av metodikk ikke bør skje samtidig som den i full skala brukes i produksjons-kartlegging. Nye metoder må selvsagt testes ut, men det må gjøres i kontrollerte former og på en slik måte at man kan måle om metoden virker etter hensiktene. Svært mye penger er etter vår mening brukt på et resultat som i liten grad er forvaltningsrelevant og som ikke holder den faglige kvaliteten som kunne forventes. Vi frykter som nevnt over at det ikke er mulig å bearbeide data i etterkant for å heve kvaliteten på datasettene. Man får ikke mer ut av et slikt system enn man putter inn i det.

BioFokus er et av landets ledende fagmiljøer på kartlegging av naturtyper og artsmangfold. Fra oppstarten av naturtypekartleggingen i 1999 og fram til i dag har vi kartlagt over 20.000 naturtypelokaliteter med nokså beskjedne økonomiske rammer. Vi var også sterkt involvert i arbeidet Miljødirektoratet utførte i 2013-14 med å revidere og tilpasse DN13-metodikken til NiN-systemet, en prosess vi mener var både godt faglig forankret og som innebar en god og fornuftig tilpasning til NiN. Vi har de siste årene ved mange anledninger benyttet sjansen til å komme med tilbakemeldinger på hvordan vi har oppfattet det store gapet mellom mål og metode i Miljødirektoratets nye system. BioFokus og Miljøfaglig utredning har oppsummert det som etter vårt syn er de viktigste problemene med dagens NiN-baserte kartlegging i BioFokus-notat 2018-4, som utdyper og begrunner våre meninger fra dette brevet. 

Kort oppsummert mener vi at:

  • Det i de siste årenes naturtypekartlegginger er brukt svært store ressurser, samtidig som resultatene av kartleggingen har lav kvalitet og en svært usikker og begrenset forvaltningsmessig relevans.
  • På veg inn i det fjerde året med NiN-basert kartlegging er vi fortsatt langt unna en gjennomarbeidet metode som på en systematisk og effektiv måte fanger opp den viktigste naturen og klarer å rangere og verdisette den.

Nedenfor listes to av flere foreslåtte løsninger, hentet fra kapittel 5 i det nevnte notatet, på de aktuelle utfordringene. Vi håper Departementet tar seg tid til å lese også resten av notatet.

  1. Gjenoppta den reviderte DN13-metodikken og benytt denne til produksjonskartlegging inntil ny metodikk er ferdig utprøvd og «godkjent» som egnet av viktige brukere (Fylkesmennene, Statens Vegvesen m.fl.). Det er god forvaltningspraksis å bruke de etablerte systemene inntil et nytt og kvalitetssikret system er på plass. NiN er et virkemiddel og ikke et mål, noe vi går ut i fra også er Stortinget sin oppfatning. Stortingets mål om å kartlegge Norges viktigste natur på en effektiv måte nås foreløpig best ved å benytte kartlegging etter DN-håndbok 13.
  2. Starte en langsiktig prosess med en systematisk og grundig gjennomgang av aktuelle forvaltingsrelevante naturtyper og kriterier samt variabler for kvalitetsvurdering og verdisetting. En slik langsiktig prosess må være åpen, inkluderende og ha en bred faglig forankring.

Vi håper avslutningsvis Klima- og miljødepartementet tar disse bekymringene på alvor og styrer det videre arbeidet med å lage en velfungerende metodikk for kartlegging av naturtyper av nasjonal forvaltingsinteresse i riktig retning. Siden man i denne prosessen sikter høyt og bruker mye ressurser, regner vi med at man ikke kan si seg fornøyd før man sitter igjen med et resultat som er bedre enn den siste versjonen av tidligere kartleggingsmetodikk basert på DN-håndbok 13.

 

Vennlig hilsen BioFokus

Sign.

Terje Blindheim, Daglig leder



[1] Basert på tall fra rutekartleggingen i 2017. Kostnader per effektivt kartlagt areal (fratrekt sjø og «ikke-natur»).

Abonner på nyhetssaker:

eller

Siste saker

Arkiv

2018
2017
2016
2015
2014
2013
2012

Kategorier

Tagger

Skribenter

Nyhetsstrømmer

RSS / Atom