Entosthodon fascicularis funnet på Nes i Sauherad, Telemark

Skrevet av: Terje Blindheim 3 uker, 5 dager siden

John Gunnar Brynjulvsrud har gjort funn av en ny moseart for Norge og har forfattet denne bloggen om funnet. Koppmoser Entosthodon er en slekt som består av små arter som danner opp mot en halv centimeter høye tuer. Kapslene er opprette og har en koppliknende form. På verdensbasis fins omtrent 80 bekreftede arter hvorav 4 arter nå er registrert i Norge.

Entosthodon fascicularis har frem til nylig ikke blitt registrert i Norge, men ble mer eller mindre tilfeldig oppdaget 13. mai 2018 i løpet av en fugletur arrangert av Øyvind Steifetten (USN), Bø turlag og Naturvernforbundet i Midt-Telemark. Funnstedene ligger i utkanten av frukthagene vest for Nes kirke i Sauherad kommune. Nærmeste registrerte forekomster befinner seg i sørlige Sverige hvor arten er vurdert som nær truet (NT).

E. fascicularis forekommer på bar, oftest kalkrik leire i åpne miljøer som eksempelvis grøfter og åkerkanter. Den kan også forekomme på åpen forstyrret mark i skyggefulle miljøer. Frukthagene på Nes ligger på finkornete marine avsetninger, ofte med stor mektighet i henhold til løsmassekart.  På begge lokalitetene vokste E. fascicularis eksponert på sandblandet leirjord i utkanten av en eplehage en drøy meter fra tilgrensende grusveg.

E. fascicularis danner ca. 5 mm høye skudd og vokser i små glisne tuer eller som enkeltskudd. Bladene er bredest over midten og smalner gradvis av mot bladspissen. Bladkanten er kraftig tannet i øvre del og bladets kantceller er noe smalere enn øvrige bladceller. Disse danner imidlertid ingen tydelig kantlist. Bladnerven når nesten ut i bladspissen. Kapselskaftet er 3-10 mm langt med rette pæreformede kapsler. Kapselen har dårlig utviklet eller mangler helt peristom, og kapsellokket er konvekst og uten nebb (rostrum). Cellene i lokket avtar i størrelse mot sentrum av lokket hvor cellene er omtrent halvparten så store som ytre celler. Cellene i lokket er i tillegg noe spiralvridd. Hetten (kalyptraen) er asymmetrisk og har en lang spiss. Sporene er tett papilløse med avrundede papiller og har en diameter på 22-30 µm.

E. fascicularis kan være vanskelig å skille fra loppemose Physcomitrium pyriforme men sistnevnte har symmetrisk hette og tydelig nebb på kapsellokket, samt høye og spisse papiller på sporene, noe E. fascicularis mangler. Visse arter i slekten tustmoser Tortula kan også ligne ved første øyekast.

Mange sjeldne arter er begrenset pga. sin naturlige utbredelse, eller er truet av en eller flere konkrete faktorer som påvirker eller potensielt kan påvirke bestandene negativt. Forekomsten av E. fascicularis på Nes i Sauherad ligger imidlertid i et aktivt kulturlandskap med forholdsvis store arealer med egnede biotoper. Det er derfor liten grunn til å tro at gjengroing i dette tilfelle er et aktuelt problem i overskuelig fremtid. I tillegg ligger lokaliteten i et klimatisk fordelaktig område med lange og varme somrer. 

Abonner på nyhetssaker:

eller

Siste saker

Arkiv

2018
2017
2016
2015
2014
2013
2012

Kategorier

Tagger

Skribenter

Nyhetsstrømmer

RSS / Atom