Kartlegging av kulturlandskap i Gvammen, Hjartdal 2017

Skrevet av: Sigve Reiso 2 måneder, 2 uker siden

BioFokus ved Sigve Reiso, Anders Thylén og Terje Blindheim, har sommer og høst 2017 foretatt kartlegging av kulturmarkslokaliteter i Gvammen i Hjartdal. Kartleggingen er utført på oppdrag fra Fylkesmannen i Telemark. Fokuset ved kartleggingen har vært på slåttemark, men også naturbeitemark og gamle kulturmarkstrær har blitt inkludert i datasettet. Hensikten med oppdraget var å framskaffe grunnlagskunnskap for utarbeidelse av skjøtselsplaner for ivaretakelse av de mest artsrike slåtteengene gjennom tradisjonell slått. Tatt i betraktning de store kulturlandskapskvalitetene kjent på landskapsnivå i Hjartdalsbygda og Svartdal i Seljord lenger vest, skulle også dette prosjektet avdekke om Gvammen-området hadde lignende kulturlandskapskvaliteter.

Totalt 44 kulturmarkslokaliteter er beskrevet gjennom registreringene i 2017 (tab 1). Av disse er 16 registrert som slåttemark, 1 som artsrik vegkant, 14 som naturbeitemark, 3 som hagemark og 9 som store gamle trær. Det ble også karlagt en lokalitet med dammer i kulturlandskapet. Ni lokaliteter har fått høyeste verdi svært viktig A, 20 har fått verdi viktig B og 15 har fått lokal verdi C. Av de 16 lokalitetene registrert som slåttemark, er 11 i aktiv hevd med slått, de resterende har restaureringspotensial som slåttemark, men er i gjengroing eller pr. i dag i bruk som beitemark.

Fjorten rødlistede arter ble funnet i forbindelse med feltarbeidet i 2017, hhv. fire rødlistede karplanter (inkl. treslagene alm og ask) og ti rødlistede beitemarksopp. Av karplantene var funn av en sjelden rik forekomst av den kritisk truede huldrenøkkel (CR) på en slåttemark øst for Åkre Nedre verdt å trekke spesielt frem. Arten har svært små forekomster i et fragmentert mønster her i landet. Økologien er todelt, dels forekommer arten på åpne sandige grasbakker, dels mørk edellauvskog og hasselskog på moldjord. I Telemark er huldrenøkkel tidligere kun kjent fra 4 lokaliteter, der 2 av funnene er fra 1960-tallet og har usikker status i dag. Eneste nyere og trolig intakte lokaliteter av arten i fylket pr i dag, er fra en edelløvskogsskrent i Kragerø og fra en lignende sandig og varm tørreng ved Brunkeberg i Kviteseid. Funnet i Hjartdal er derfor av stor regional interesse, og åpner opp muligheten for at den finnes på flere lokaliteter i Svartdal-Hjartdalsområdet.

Resultatene fra kartleggingen av kulturlandskapet i Gvammen viser at grenda fremviser en uvanlig høy tetthet av verdifulle kulturlandskapstilknyttede naturtypelokaliteter og sterke populasjoner av mange typiske kulturlandskapsarter av både sopp og karplanter, trolig også insekter. Verdiene forekommer ikke bare på naturtypelokalitetsnivå, men også på landskapsnivå, med populasjoner av mange kulturmarksarter også i kantsoner mot skog, vegkanter og flekkvis iblandet fulldyrka areal utenfor de avgrensede naturtypene. Dette styrker de landskapsøkologiske verdiene ytterligere. Sett i sammenheng med Hjartdalsbygda og Svartdal lenger vest, fremviser Gvammen mange av de samme kvalitetene og områdene utgjør sammen en naturlig enhet av spesiell interesse både i regional og nasjonal sammenheng. Både når det gjelder tetthet av verdifulle lokaliteter og forekomst av krevende kulturmarksarter. Undersøkelsene i 2017 antyder også at Gvammen utfyller nabogrendene mot vest gjennom å fremvise krevende enkeltarter som ikke er kjent fra Svartdal-Hjartdalsområdet tidligere. Her inngår bl.a. huldrenøkkel (CR) og flere rødlistede beitemarksopp.

Undersøkelsene vi utførte i 2017 har trolig fanget opp en betydelig andel av de mest verdifulle lokalitetene med slåttemark i Gvammen. Lokalkunnskap gjennom Kulturlandskapssenteret ved Ingvil Garnås, analyse av flyfoto og befaring langs veiene i grenda har gitt en god oversikt over potensielle lokaliteter. Men små slåttenger eller vegkanter, eller små og mer artsrike deler av større mer gjødsla enger kan ennå finnes uoppdaget. Også naturbeitemarker som var godt nedbeitet på registreringspunktet, samt store gamle trær borgjemt i tun og skogkanter kan ha vært oversett. Det ble heller ikke søkt spesielt etter gjengrodde englokaliteter i skogsterreng, styvingsskog eller beiteskog.

På artsnivå antyder funn av mange krevende beitemarksopp at denne gruppen bør etterøkes mer i hele Hjartdal-Svartdalsområdet. Også potensialet for krevende insekter er stort, men dårlig kjent og bør undersøkes nærmere. For karplanter er kunnskapen bedre, men bedre ettersøk etter og overvåking av spesielt sjeldne arter som f. eks huldrenøkkel, ville kunne gi verdifull kunnskap til forvaltning av både arten og lokalitetene den finnes på. Og på den måten sikre beste skjøtsel for langsiktig ivaretagelse av de aller mest sjeldne og truede artene.

Se hele rapporten her: http://lager.biofokus.no/biofokus-rapport/biofokusrapport2018-5.pdf

Abonner på nyhetssaker:

eller

Siste saker

Arkiv

2018
2017
2016
2015
2014
2013
2012

Kategorier

Tagger

Skribenter

Nyhetsstrømmer

RSS / Atom