Biofokus kartlegger norsk natur

𝐋𝐮𝐤𝐞 𝟏𝟐: 𝐏𝐞𝐫𝐦𝐚𝐟𝐫𝐨𝐬𝐭-𝐛𝐥𝐨𝐤𝐤𝐦𝐚𝐫𝐤

Så langt i denne adventskalenderen er det frodige og grønne naturtyper som har dominert. Men mange steder i landet finnes natur som stort sett er farget i grått. Rubbedalshøgda nordvest for Båtsfjord i Finnmark er et slikt område. Dette er et stort blokkmarksområde formet av frostforvitring av nakent berg. I disse områdene finnes fortsatt permafrost, noe som er synlig gjennom forekomst av polygoner med finjordsflekker i midten der sorteringsprosessene fortsatt er aktive.

Permafrost-blokkmark eller frostforvitrings-blokkmark dekker store arealer i dette landskapet, kun avbrutt av mindre jorddekte, grønne oaser og noe snøleieblokkmark. Det vokser knapt karplanter og veldig få moser og lav i permafrost-blokkmarka. Steinboende lav dominerer. Moser er knapt synlig på overflaten, men om man plukker fra hverandre disse polygonstrukturene finner man flere mosearter i sprekker og små hulrom der noe lys slipper til. Et interessant innslag er en merkelig form av torvdymose (Gymnocolea inflata), en art man oftest finner i myr (!). En annen litt kuriøs observasjon var små felter med molte, en annen art man ofte forbinder med myr.

Vi har foreløpig ikke kunnskap nok om permafrost-blokkmark til å vite om det bør bli en egen naturtype i NiN-systemet. Kanskje får vi mulighet til å finne av dette en gang. Uansett, det er en opplevelse å vandre i dette golde og svært spesielle landskapet.

Takk til Asplan Viak og Per Gerhard Ihlen for muligheten til å bli med på kartlegging i dette området.

Bilde 1: en liten oase med oppfrysningsmark i det ellers grå landskapet.
Bilde 2: goldt landskap sett fra Rubbedalshøgda.
Bilde 3: molte-blokkmark på Rubbedalshøgda.
Bilde 4: finjordsflekker preget av aktiv permafrost.

Tekst og foto: Torbjørn Høitomt ...

𝐋𝐮𝐤𝐞 𝟏𝟏: 𝐃𝐞 𝐠𝐢𝐟𝐭𝐢𝐠𝐬𝐭𝐞 𝐬𝐭𝐞𝐝𝐞𝐧𝐞 𝐢 𝐧𝐚𝐭𝐮𝐫𝐞𝐧

Finner du en rustfarga knaus i fjellet, er det ofte ikke berget sjøl som ruster, men laver som mønjelav eller rustkartlav, som inneholder jernoksider som gir en oransje farge. Naturtypen har ofte små naturlige areal, kanskje bare et par kvadratmeter i et hav av grått berg. Dette er nålestikkene i landskapet med livsmiljøet som er hjem for tungmetall-spesialistene.

Over 80 lavarter i Norge som er tilknytta berg og jord med høyt innhold av tungmetaller. De fleste artene er sjeldne. Reidar Haugan i Biofokus har i flere år deltatt i et artsprosjekt om tungmetall-laver ved Naturhistorisk Museum i Oslo ledet av Erik Möller og Einar Timdal. DNA-teknikker har vist at det finnes et stort, ubeskrevet artsmangfold. En del av de ukjente artene er lette å kjenne i felt, mens andre er kryptiske, og må bestemmes med DNA.

De gamle bergverksmestrene brukte lavene som indikatorer for verdifulle metallforekomster, som resulterte i de første store industrielle inngrepene i norsk natur. Dagdeponier rundt gamle gruver og slagghauger rundt smeltehytter er i dag enorme, giftige, rustfarga sår i landskapet som skjuler et stort paradoks: de har blitt hotspot-områder for «heavy metal lav». Kontinuitet er viktig; jo eldre gruva er, jo flere arter finner man under forutsetning av at deponiene har ligget i fred.

Sommeren 2025 kartla Biofokus lavarter i områder med historisk gruveindustri på Røros. Kobberverket ble grunnlagt her i 1644. Stedsnavn som Slagghaugene, Kongens Gruve og Olavsgruva er kjent for mange, og det føltes eksklusivt å få lov til å drive feltarbeid her. Vi kartla mange arter, flere av dem rødlista, og en del ble samlet og ligger klare til DNA-sekvensering. Mange andre historiske gruver i Norge, regnes som problem pga giftig avrenning til vassdrag. Kunnskapsgrunnlag som nå bygges av Biofokus og NHM er viktig for klok forvaltning i områder som til nå ukritisk har blitt tildekket med masser eller fjernet helt.

Bilde 1: Kobbergranittlav (VU) (grå lav), rustkivelav/mønjelav (oransje) og norsk kartlav (gul) på kobberholdig stein.

Tekst: Reidar Haugan
Foto: Bård Bredesen ...

𝐋𝐮𝐤𝐞 𝟏𝟎: 𝐁ø𝐤𝐞𝐬𝐤𝐨𝐠 – 𝐞𝐧 𝐕𝐞𝐬𝐭𝐟𝐨𝐥𝐝𝐬𝐩𝐞𝐬𝐢𝐚𝐥𝐢𝐭𝐞𝐭!

Naturlig bøkeskog har svært begrenset utbredelse i Norge. Bøk er en sein innvandrer og kom til Norge for 1200-1400 år siden. Kanskje ble den hjulpet av vikinger som tok med seg bøkenøtter hjem fra tokt eller handelsturer. Bøkeskog som regnes som naturlig i Norge finnes bare i Vestfold. Øvrige forekomster har trolig blitt plantet.

De fleste bøkeskogene vi kjenner er likaldra og høystammet med tett kronetak og lite undervegetasjon. Flere steder i bl.a. Sandefjord og Larvik, som regel i lisider og skrenter med utilgjengelig topografi, finnes mer naturskogspreget bøkeblandingsskog med gamle og krokete trær og død ved. Slik bøkenaturskog er sjelden også i Europeisk målestokk. Bøkeskogene har et spesielt artsmangfold av sopp og lav. I tillegg til en liten gjeng med svært sjeldne laver, som de truede bøkepærelav (bilde 3) og rosa lundlav, er det flere typiske bøkesopper, både sjeldne, truede arter og mer hyppig forekommende. På bakken i bøkeskogen er bøkeriske, stor løksopp og bøkekremle vanlige arter, mens sinoberslørsopp (bilde 4) og rosakjøttriske (bilde 5) er sjeldne og rødlistet. På gamle eller døde bøketrær er porselenshatt (bilde 2) en vanlig men estetisk opplevelse.

Biofokus har i 2024 og 2025 kartlagt gammel bøkeskog i Sandefjord. Dette er gjort på oppdrag for kommunen i forbindelse med kommunedelplan for natur. I kartleggingen har vi oppdaget mange verdifulle og verneverdige forekomster. Et eksempel er Barlindglovåsene i Sandefjord, hvor det bl.a. er gjort flere funn av den kritisk trua rosa lundlav. Les mer i kunnskapsgrunnlaget til kommunedelplanen. Rapport for artskartlegging i bøkeskogene kommer senere i vinter.

Bøkeskog, og spesielt naturskogsprega bøkeskog, er nasjonal ansvarsnaturtype for Sandefjord og Larvik kommuner. Kanskje finnes det også flere bøkeskogsperler i nabokommunene, for eksempel i Tønsberg?

Tekst: Anders Thylén
Foto: Anders Thylén, Terje Blindheim og Siri Khalsa ...

𝐋𝐮𝐤𝐞 𝟗: 𝐈𝐧𝐬𝐞𝐤𝐭𝐤𝐚𝐫𝐭𝐥𝐞𝐠𝐠𝐢𝐧𝐠 𝐩𝐚̊ ø𝐲𝐚 𝐃𝐚𝐧𝐦𝐚𝐫𝐤

På oppdrag for Moss kommune har Biofokus kartlagt insekter på øya Danmark, helt i sørspissen av kommunen. Øya ligger innenfor Eldøya-Sletter landskapsvernområde og er i stor grad skogkledd, men med enkelte åpne engarealer. I nordenden er det blant annet en god populasjon av den sterkt truede karplanten kubjelle.

Insektkartlegging ble gjennomført ved bruk av feller (malaisetelt og åte felle) og manuell fangst. Undersøkelsen avdekte at øya har et stort mangfold av insekter, det ble registrert over 450 insektarter på øya, flere av dem på rødlista. Den sårbare sneglemurerbien (Osmia aurulenta) har en god populasjon på Danmark og den ble observert relativt tallrikt i sørenden av øya ved flere anledninger.

I tillegg til kjente arter påviste vi fire nye insektarter for Norge på Danmark, en møkkflue, en kjøttflue, en svingflue og en darwinveps. Alle representanter for familier som i liten grad er undersøkt i Norge. Allikevel er det overaskende at så mange nye arter dukker opp på en lokalitet.

Om du planlegger en tur til øya og ikke ønsker å bli våt på føttene, så må besøket planlegges med tanke på flo og fjære. Ved ett av mine besøk på øya var nemlig steinmoloen under vann når jeg skulle tilbake til fastlandet.

Tekst og foto: Morgan Amundsen

Bilde 1: Upatrum sabulosum (foto: Stefan Olberg)
Bilde 2: Svingfluen Themira biloba er ny art for Norge.
Bilde 3: Øya Danmark ...