Biofokus kartlegger norsk natur

Gaffelmoser og god timing langs Glomma

Når trekkfuglene flyr sørover, er det noen andre som akkurat har våknet til liv – de kortlivete mosene. De fleste moser er flerårige, og dermed grønne og fine hele året, og kan beskues så sant det er snøfri mark. I noen slekter finnes arter som lever en mer bortgjemt tilværelse enn andre. Mesteparten av tiden finnes disse artene bare i sporebanken, som sporer i jorda som ble spredd sist gang arten lyktes med å produsere modne sporer. Sporene ligger og venter på de rette forholdene for å spire.

Mange kortlivete arter er konkurransesvake, og rask vekst og formering er deres måte å leve på. Da kan de utnytte ustabile og kortvarige miljøer der enten naturlige eller menneskeskapte prosesser sørger for jevnlige forstyrrelser. De kortlivete artene utvikler seg gjerne på høsten eller tidlig vår, årstider der det ofte er bedre tilgang på fuktighet. De åpne og leiredominerte strendene langs nedre deler av Glomma er et eksempel på ustabile miljøer som ved ujevne mellomrom flommes over.

Nå i høst er disse strendene blottlagt og tilfeldighetene skulle ha det til at Moseklubbens høsttur var i Sarpsborg i år. Det viste seg at de kortlivete mosene har fest langs Glomma i år!

Hilde Stokland Rui og Torbjørn Høitomt fra Biofokus var med på festen. Lokalkjente kunne fortelle om uvanlig lav vannføring i vårflommen, samt fravær av regnflommer i sommer og høst. Dette, sikkert i kombinasjon med andre faktorer som ikke er like åpenbare, har ført til at mange kortlivete mosearter har store populasjoner langs Glomma akkurat nå.

Gaffelmosene (Riccia spp.) er selve flaggskipene i denne gruppa der de på en svært iøynefallende måte dekker store flater der forholdene ligger til rette. Innimellom finnes flere små (og enda mindre) blad- og levermoser som man må ned på kne med sterk lupe for å se.

Bildene under viser et utvalg at de mest typiske artene. Hvis du oppleve mosemangfoldet på leirstrendene, er det dumt å nøle. Neste regnflom kan komme fort, og da er festen over for denne gang.

Bilde1: algemose (LC),2: artsrik leirstrand ved Glomma, 3: blindkrusmose (CR), 4: doggmose (LC), 5: furegaffelmose (EN),6: leirstrand med rennegaffelmose (EN). ...

Vi ønsker melkartlaven velkommen!

Artsprosjektet «Tungmetall-laver» ved Naturhistorisk museum i Oslo (finansiert av Artsdatabanken) avsluttes for tiden, og Reidar Haugan i Biofokus har vært prosjektmedarbeider. Dagdeponier rundt historiske gruveområder over hele landet er oppsøkt, og det er gjort svært mange spennende lavfunn, noe som understreker at disse sterkt endrete naturtypene med lang økologisk kontinuitet har et unikt mangfold av lav.

En av de ukjente artene, melkartlav - Rhizocarpon ecorticatum, er nettopp blitt vitenskapelig beskrevet. Det er en gul, sorediøs kartlav som likner pulverkartlav - Rhizocarpon ridescens. Museumsmateriale av pulverkartlav fra mange land er gransket, men melkartlaven fra historisk kobbergruvestein ved Åsårgruva i Sel kommune (Innlandet) var en god stund den eneste kjente i verden inntil det dukket opp individer fra en jernholdig bergvegg i Ontario i Canada! Med to genetisk nesten identiske eksemplar ble det vurdert som greit å beskrive arten som en del av Erik Möller sin doktorgrad ved NHM. Man kan virkelig undre seg hvordan disse fåtallige artene sprer seg mellom lokaliteter som i utgangspunktet omfatter ekstremt spredte og små arealer.

Leit gjerne etter melkartlaven, men sjekk forskjellene mot pulverkartlav i artikkelen først. Lykke til!

Artikkelen:
Möller, E. J., Brinker, S. R., Charalambous, N., Haugan, R. & Timdal, E. 2026. Rhizocarpon ecorticatum sp. nov., with notes on the sorediate, yellow map lichens. Graphis Scripta 38 (6): 132–146.

https://nhm2.uio.no/botanisk/lav/Graphis/38_6/GS_38_132.pdf ...

I Asker og Bærum restaurerer vi i Biofokus natur som er internasjonalt viktig!

I Indre Oslofjord finnes flere lokaliteter med en unik naturtype: åpen grunnlendt kalkmark (ÅGK) og tørkeutsatt kalkberg. Kombinasjonen av kalkrike bergarter, tynne jordlag og et helt spesielt lokalklima gjør at arter som knapt finnes andre steder i verden, trives akkurat her. Dette gir denne naturtypen internasjonal verdi.

Raske klimaendringer, endret miljøpåvirkning og forandrede bruksmønster påvirker og truer denne naturtypen i negativ retning. Sammen med Asker og Bærum kommune og Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus jobber vi i Biofokus med å restaurere disse sårbare områdene!

Tradisjonelt har man ofte sett på de store, «synlige plantene» når natur skal restaureres og bevares. En ny rapport fra Biofokus (Gammelmo et al., 2025; Nilsson et al., 2025) viser at det unike biologiske mangfoldet styres av de minste: sjeldne og høyt rødlistede moser og lav.

De små lav- og moseartene er ekstremt spesialiserte pionerarter. De er små, kortlevde og tåler dårlig konkurranse. De krever åpne flekker med kalkrik jord, stabil solinnstråling og tørke. Når områdene gror igjen med busker, kratt og fremmede arter, forsvinner livsgrunnlaget deres raskt.

For å lykkes med restaureringen i Asker og Bærum må vi se hele det økologiske bildet. Ved å inkludere kunnskapen om moser og lav i planleggingen, gjør vi tiltakene mer presise. Da ivaretar vi ikke bare det som er lettest å se med det blotte øye, men også de bittesmå artene som gjør kalkmarka helt unik og verneverdig.

Forrige uke var vi ute for å kartlegge, rekognosere og dokumentere lokalitetene før restaureringsarbeidet. Følg med videre for oppdateringer om restaureringsarbeidet senere i oktober!

For mer lesing se rapporten Opedal, V., Brynjulvsrud, J. G. og Nilsson, A. 2026. Restaurering av åpen grunnlendt kalkmark på Borøya, Ostøya og Kjeholmen i Bærum. Biofokus rapport 2026-027. Stiftelsen Biofokus. Oslo.

#Naturrestaurering #BiologiskMangfold #ÅpenGrunnlendtKalkmark #stiftelsen_biofokus #biofokus ...