Nå flyttes den utrydningstruede dagsommerfuglen heroringvinge til den populære turøya Kalvøya. Heroringvinge (Coenonympha hero) er rødlistet som sterkt truet og er én av fire sommerfugler som er...
Biofokus lanserer en ny rapport som avslører alvorlig underrapportering av livsmiljøer i skognæringens MiS-kartlegginger i Notodden. Rapporten er en oppfølger av rapporten «Sviktende...
Sammen med Statsforvalteren har vi de siste ukene restaurert internasjonalt viktig natur på Ostøya og Langåra i Asker og Bærum kommune. For noen uker siden delte vi et lengre innlegg om de viktige artene av mose og lav som vi jobber for at skal få bedre forhold ute på disse øyene. Blant annet den flotte lavarten Bruskkalkskjell – Squamarina cartilaginea (EN) som er sterkt truet – her fotografert på sør-østspissen av Langåra (Foto: Dag L Nielsen) - Bilde nr 2.
Vi har nå hatt en aktiv restaureringsuke ute på øyene i all slags vær og gjort en god innsats for denne naturtypen – åpen grunnlendt kalkmark (ÅGK). Det er lange aktive dager der vi skysses fram og tilbake mellom øyene med båt som er leid for anledningen (Dag L. Nielsen er kaptein). Det er faglig, sosialt og fysisk givende arbeid! Siste dagen hadde vi med oss Karoline Bredland hos Statsforvalteren i felt.
Hvordan vi jobber: Vi befarer først området så alle er enige om hva som skal få stå av vegetasjon, hva vi må ta ekstra hensyn til av arter og hvor trær, busker og fremmedarter skal fjernes og renskes bort. Alt vurderes på hver enkelt lokalitet, og det er hovedsakelig kriteriene for konkurranse, uttørkingsgrad, slitasje, soleksponering og utskygging for de prioriterte artene som skal som vurderes. Her er det viktig med riktig og god artskompetanse.
Vi bruker motorsag, grensag, håndsag, buskjekk, spade og rå muskelkraft for å fjerne busker og trær. Det meste av små furutrær og tette kratt med einer blir fjernet der det er rike lokaliteter av artene av mose og lav som vi ønsker å framheve. Dette for å hindre at de skygges ut og for å åpne opp så de får den soleksponeringen de trenger. Store einer «stammes opp» så de skjermer minimalt mot sola for de som lever på bakken.
Alle røtter og stubber av en dimensjon på over 5-7 cm i diameter settes igjen i en høyde fra 20-100 cm over bakken til biologisk mangfold knyttet til dødved. Noen steder står det derfor igjen en del slike høyreiste stubber som ser ut som «vandalisme», men det har sitt formål. I løpet av dagene vi har vært på øyene har vi hatt besøk av skuelystne lokale som lurer på hva vi driver med. Opplysningsarbeid er en viktig del av alle slike prosjekter.
Fremmede arter, i hovedsak flere ulike typer mispel (sprikemispel, blankmispel, bulkemispel, krypmispel) fjernes med spade, buskjekk og muskelkraft så de ikke sprer seg videre. Av andre fremmedarter som det er fjernet en del av, kan nevnes matgrasløk, gravbergknapp og noe kanadagullris og mahonie. Gravbergknapp er en godt kjent trussel for miljøet, mens matgrasløk blir en større og større trussel for naturtypene flere og flere steder for hvert år som går.
Samtidig som restaureringsarbeidet pågår, er det flere hos oss som gjennomfører artskartlegging og gjør viktige vurderinger underveis til det beste for artsmangfoldet og de viktige lav- og moseerartene. På Langåra ble det gjort en del spennende funn. Det var spesielt mye buttvrimose - Tortella inclinata (NT), noe labbmose - Rhytidium rugosum (NT), og småklokkemose - Encalypta vulgaris (VU) på åpen grunnlendt kalkmark og myklundmose - Brachythecium tommasinii (EN) på kalkstein i skogen. Det gjenstår en god del mikroskopering så flere spennende funn kan komme!
På slutten av hver dag i felt: Det blir mye plantematerialet av slikt arbeid og dette brennes på egnede plasser mens vi jobber. Her er det viktig at vi ikke skader det flotte kalkrike berget, så all brenning skjer nede på «myk strand» nede i fjæra. Alt brennes opp ferdig og slukkes så det ikke er spor etter oss når vi drar videre samme dag. Brenningen gjøres for å kvitte seg med busker og trær. Da slipper vi unødvendig bruk av fossile brensler for å frakte dette inn til fastlandet, samt at det hindrer unødig risiko for spredning av fremmedartene vi fjerner ved at de brennes på stedet. For all slik brenning søkes det forhånd om dispensasjon fra bålforbudet hos statsforvalteren og kommunen.
Arbeidet dokumenteres med bilder og dronefoto før og etter jobben gjøres og brukes videre i rapportering av jobben som er gjort.#biofokus#stiftelsen_biofokus...
Torbjørn Høitomt er nå godt i gang med feltarbeidet i forbindelse med sitt nærings-PhD-prosjekt, et prosjekt som er et samarbeid mellom Biofokus og Universitet i Oslo.
@stiftelsen_biofokus
En ny rapport viser at kunnskapsgrunnlaget som skognæringen leverer er skandaløst svakt. Mest alvorlig er avsløringen av storskala og systematisk underslag av åpenbare miljøverdier som etter metoden skulle vært fanget opp. Naturen er den store taperen. https://blogg.forskning.no/blogg-bevaringsbiologene/skognaeringens-miljokartlegginger-er-underslag-av-natur-i-praksis/2680403
Sammen med Statsforvalteren har vi restaurert internasjonalt viktig natur på Ostøya og Langåra i Asker og Bærum. For litt siden delte vi et innlegg om mose- og lavartene vi jobber for på øyene. Blant annet den sterkt truede lavarten Bruskkalkskjell – Squamarina cartilaginea (EN) (Foto: Dag L Nielsen) - Bilde nr 2.
Vi har hatt en aktiv restaureringsuke i all slags vær for å hjelpe naturtypen åpen grunnlendt kalkmark (ÅGK). Det er lange dager med skyssing mellom øyene i leid båt (Dag L. Nielsen er kaptein). Siste dagen hadde vi med oss Karoline Bredland hos Statsforvalteren i felt.
Hvordan vi jobber: Vi befarer området først så alle er enige om hva som skal stå, hva vi må skåne, og hva som skal fjernes. Alt vurderes på stedet ut fra konkurranse, uttørking, slitasje, sol og utskygging. Her kreves god artskompetanse.
Vi bruker motorsag, grensag, håndsag, buskjekk, spade og muskelkraft. Små furutrær og tette einerkratt fjernes der det er rike forekomster av mose og lav, så de får sola de trenger. Store einer «stammes opp» så de skjermer minimalt. Stubber over 5-7 cm settes igjen i en høyde på 20-100 cm til fordel for dødved. Høyreiste stubber kan se ut som «vandalisme», men har et klart formål. I løpet av dagene har nysgjerrige lokale lurt på hva vi driver med. Opplysningsarbeid er en viktig del av prosjektet.
Fremmede arter, spesielt ulike mispler (sprike-, blank-, bulke-, krypmispel), fjernes med spade, buskjekk og muskelkraft. Vi har også tatt matgrasløk, gravbergknapp, kanadagullris og mahonie. Gravbergknapp er en kjent trussel, mens matgrasløk blir en stadig større trussel.
Samtidig gjøres artskartlegging. På Langåra ble det gjort spennende funn: mye buttvrimose (NT), noe labbmose (NT) og småklokkemose (VU) på åpen grunnlendt kalkmark, samt myklundmose (EN) på kalkstein i skogen. Det gjenstår mikroskopering, så flere funn kan komme! På slutten av dagen:
Mye plantemateriale brennes på «myk strand» i fjæra for å skåne berget. Alt slukkes samme dag. Ved å brenne på stedet slipper vi frakt med fossil brensel og hindrer spredning av fremmedarter. Det søkes om dispensasjon på forhånd. Arbeidet dokumenteres med bilder og dronefoto til rapportering. #biofokus
Nylig var Dag Lennart Nielsen i Biofokus på skolebesøk hos 5. og 6. trinn på Nordli skole, Nordre Toten. Elever og lærere ønsket å møte en ekte biolog som kunne fortelle om biologisk mangfold og hva slags utstyr en biolog bruker - alt fra lupe til drone.
Under opplegget ble det spilt «jenga» (stablespill) for å illustrere hvor viktig det er med variasjon i naturen og at man aldri helt vet hva som «velter lasset» - og det ble snakket om føre var prinsippet.
Elevene fikk under besøket hjelp til sitt prosjekt BIOGLOW (inspirasjon fra NTNU) og konkurransen First LEGO League. Oppgaven gikk ut på å bruke moderne teknologi og programmering for å løse utfordringer knyttet til tap av biologisk mangfold. Alle elevene var delt i grupper som programerte hver sin lego-enhet på et spillbrett hvor man skulle løse ulike utfordringer.
Elevene viste stolt fram sine innovative prosjekter med alt fra Fillipinsk ørn, aper i regnskogen i Amazonas og hvordan redde kakaoplanten så vi ikke mister sjokoladen! Alle undersøkte måter teknologien kan hjelpe oss med å både kartlegge, oppdage, beskytte og hindre tap av biologisk mangfold!
Det var spennende å få møte kreative, engasjerste unge sinn som dette! Heia naturfag og framtidas helter. Stolt over at vi i Biofokus jobber med formidling av naturen i så mange ulike settinger.
Når trekkfuglene flyr sørover, er det noen andre som akkurat har våknet til liv – de kortlivete mosene. De fleste moser er flerårige, og dermed grønne og fine hele året, og kan beskues så sant det er snøfri mark. I noen slekter finnes arter som lever en mer bortgjemt tilværelse enn andre. Mesteparten av tiden finnes disse artene bare i sporebanken, som sporer i jorda som ble spredd sist gang arten lyktes med å produsere modne sporer. Sporene ligger og venter på de rette forholdene for å spire.
Mange kortlivete arter er konkurransesvake, og rask vekst og formering er deres måte å leve på. Da kan de utnytte ustabile og kortvarige miljøer der enten naturlige eller menneskeskapte prosesser sørger for jevnlige forstyrrelser. De kortlivete artene utvikler seg gjerne på høsten eller tidlig vår, årstider der det ofte er bedre tilgang på fuktighet. De åpne og leiredominerte strendene langs nedre deler av Glomma er et eksempel på ustabile miljøer som ved ujevne mellomrom flommes over.
Nå i høst er disse strendene blottlagt og tilfeldighetene skulle ha det til at Moseklubbens høsttur var i Sarpsborg i år. Det viste seg at de kortlivete mosene har fest langs Glomma i år!
Hilde Stokland Rui og Torbjørn Høitomt fra Biofokus var med på festen. Lokalkjente kunne fortelle om uvanlig lav vannføring i vårflommen, samt fravær av regnflommer i sommer og høst. Dette, sikkert i kombinasjon med andre faktorer som ikke er like åpenbare, har ført til at mange kortlivete mosearter har store populasjoner langs Glomma akkurat nå.
Gaffelmosene (Riccia spp.) er selve flaggskipene i denne gruppa der de på en svært iøynefallende måte dekker store flater der forholdene ligger til rette. Innimellom finnes flere små (og enda mindre) blad- og levermoser som man må ned på kne med sterk lupe for å se.
Bildene under viser et utvalg at de mest typiske artene. Hvis du oppleve mosemangfoldet på leirstrendene, er det dumt å nøle. Neste regnflom kan komme fort, og da er festen over for denne gang.
Bilde1: algemose (LC),2: artsrik leirstrand ved Glomma, 3: blindkrusmose (CR), 4: doggmose (LC), 5: furegaffelmose (EN),6: leirstrand med rennegaffelmose (EN).
Artsprosjektet «Tungmetall-laver» ved Naturhistorisk museum i Oslo (finansiert av Artsdatabanken) avsluttes for tiden, og Reidar Haugan i Biofokus har vært prosjektmedarbeider. Dagdeponier rundt historiske gruveområder over hele landet er oppsøkt, og det er gjort svært mange spennende lavfunn, noe som understreker at disse sterkt endrete naturtypene med lang økologisk kontinuitet har et unikt mangfold av lav.
En av de ukjente artene, melkartlav - Rhizocarpon ecorticatum, er nettopp blitt vitenskapelig beskrevet. Det er en gul, sorediøs kartlav som likner pulverkartlav - Rhizocarpon ridescens. Museumsmateriale av pulverkartlav fra mange land er gransket, men melkartlaven fra historisk kobbergruvestein ved Åsårgruva i Sel kommune (Innlandet) var en god stund den eneste kjente i verden inntil det dukket opp individer fra en jernholdig bergvegg i Ontario i Canada! Med to genetisk nesten identiske eksemplar ble det vurdert som greit å beskrive arten som en del av Erik Möller sin doktorgrad ved NHM. Man kan virkelig undre seg hvordan disse fåtallige artene sprer seg mellom lokaliteter som i utgangspunktet omfatter ekstremt spredte og små arealer.
Leit gjerne etter melkartlaven, men sjekk forskjellene mot pulverkartlav i artikkelen først. Lykke til!
Artikkelen: Möller, E. J., Brinker, S. R., Charalambous, N., Haugan, R. & Timdal, E. 2026. Rhizocarpon ecorticatum sp. nov., with notes on the sorediate, yellow map lichens. Graphis Scripta 38 (6): 132–146.
Verden står i en naturkrise og dette gjelder også Norge. Bevaringsbiologene i Biofokus har artskunnskap og bred økologisk forståelse. Dette gjør oss i stand til å dokumentere naturmangfoldet. Vi kan vurdere konsekvenser av planlagte tiltak og gi de som bestemmer over norsk natur gode forvaltningsråd. Grundig dokumentasjon av naturtyper og arter er nødvendig for en ansvarlig forvaltning av naturen. Uten et godt kunnskapsgrunnlag vet vi ikke hva vi har, eller hva vi mister.